Argumentsamling: Eldreombudet må bestå

Stortinget må avvise regjeringens forslag om å legge ned Eldreombudet. Ta del i debatten og si din mening. Her finner du argumenter for at Eldreombudet må bestå som uavhengig vaktbikkje for eldres interesser i hele samfunnet.

PUBLISERT:
06.06.2022
OPPDATERT:
08.11.2022

 

Vil du bidra til at eldre får beholde Eldreombudet? Da bør du snarest mulig si din mening direkte til partiene på Stortinget. Her finner du e-postadressene deres.

 

Eldreombudet bygger på bred støtte

I juni 2020 opprettet Stortinget enstemmig Eldreombudet ved en egen lov, etter modell av Barneombudet. Loven om Eldreombudet bygger på stor støtte i høring. I april 2021 ble Eldreombudet åpnet

Oppdraget er å fremme eldres interesser på alle samfunnsområder og å følge med på situasjonen for eldre. Norge har ikke andre organer som fremmer eldres interesser med et tilsvarende oppdrag.

I framlegget til statsbudsjett foreslår regjeringen å legge ned Eldreombudet i 2023. 

Så lenge loven om Eldreombudet består, består Eldreombudet. Stortinget bestemmer. 

 

Argumenter for hvorfor et nedleggingsforslag må avvises 

Fjernes Eldreombudet, vil eldre som møter særlige utfordringer miste en stemme.

Eldre roper ikke alltid så høyt selv. Eldreombudet er deres vaktbikkje på nasjonalt nivå. Eldreombudet arbeider for alle eldre. Men Stortinget har i oppdraget til Eldreombudet pekt spesielt på eldre som møter særlige utfordringer. De trenger et kritisk talerør som overvåker utviklingen og er pådriver for endring. 

Å foreslå nedlegging etter kort tid, sender et svært negativt signal til eldre og resten av samfunnet.

Et enstemmig storting vedtok i 2020 å opprette Eldreombudet. Loven om Eldreombudet fikk stor støtte i høringen som ble gjort før vedtaket i Stortinget. Arbeidet er nå under oppbygging. Det har bare gått et drøyt år siden den offisielle åpningen. Eldre må få beholde Eldreombudet til å tale sin sak, slik barn og unge har Barneombudet. 

Behovet for Eldreombudet vil bare øke siden det blir stadig flere eldre.

Eldreombudet trengs som pådriver for at eldre skal få bruke ressursene sine og få hjelp når det trengs. Dette angår stadig flere fordi tallet på eldre øker. Hvis Eldreombudet fjernes, får eldres interesser mindre oppmerksomhet. Eldreombudets arbeid må trappes opp, ikke ned. 

Eldreombudet trengs som vaktbikkje overfor alle som har ansvar for eldre.

Mange i samfunnet jobber med tjenester som angår eldre. Nettopp derfor trengs Eldreombudet for å passe på at de som har ansvar, tar ansvar. Eldreombudet har en unik rolle som uavhengig vaktbikkje for eldre, slik Barneombudet har det samme for barn. 

Eldreombudets brede oppdrag gjør at spørsmålet om overlapping ikke er relevant.

Eldreombudet har i oppdrag å arbeide på alle samfunnsområder. Derfor må Eldreombudet engasjere seg også på områder der andre instanser er aktive. Norge har ikke andre organer som fremmer eldres interesser med et tilsvarende oppdrag. 

Pasient- og brukerombudene dekker ikke Eldreombudets oppdrag.

Eldre er svært mye mer enn pasienter. Det er derfor Eldreombudet skal arbeide på alle samfunnsområder. Ombudene har ulike roller.

 

Se utdypningen av argumentene nedenfor. 

 

Fjernes Eldreombudet, vil eldre som møter særlige utfordringer miste en stemme

Eldreombudet arbeider for alle eldre. Men da Stortinget opprettet Eldreombudet, understreket de at Eldreombudet skal stå opp for eldre som møter utfordringer: 

«Eldreombudets virksomhet skal gjelde alle eldre i Norge, uavhengig av bakgrunn. Eldreombudet må imidlertid være oppmerksom på at noen eldre møter særlige utfordringer.» «En viktig del av Eldreombudets rolle vil være å løfte saker og være en stemme for de gruppene som møter utfordringer som direkte eller indirekte er knyttet til alder». Dette skrev en samlet helse- og omsorgskomite i sin innstilling da loven om Eldreombudet ble behandlet. 

Det er flere årsaker til at mange eldre ikke kan stå opp for sine egne interesser: Sviktende helse, digitale snublesteiner, raske samfunnsendringer, vanskelige sosiale forhold. 

Eldre som møter særlige utfordringer, trenger et fritt og kritisk talerør. Utsatte eldre får en svakere stilling i samfunnet dersom Eldreombudet legges ned. 

 

Å foreslå nedlegging etter kort tid, sender et svært negativt signal til eldre og resten av samfunnet

Nedleggingsforslaget kommer bare to år etter at Stortinget opprettet Eldreombudet og ett år etter åpningen – og uten grunnlag i noen evaluering. 

Forslaget sender et svært negativt signal til eldre og til resten av samfunnet. 

Reaksjonene er sterke. Det er ikke overraskende, siden et enstemmig storting opprettet Eldreombudet med grunnlag i stor støtte i den foregående høringen

«Høringen knyttet til lov om Eldreombudet viser at det er stor støtte til at det etableres et eldreombud etter modell av Barneombudet», slo en samlet helse- og omsorgskomite i Stortinget fast i sin innstilling. 

 

Behovet for Eldreombudet vil bare øke siden det blir stadig flere eldre

Det blir stadig flere eldre i Norge. Det tilsier i seg selv at Eldreombudet må opprettholdes. Med et økende antall eldre vil Eldreombudets rolle som vaktbikkje for eldres interesser i hele samfunnet bare blir mer og mer relevant. 

Eldre må få bidra med ressursene sine og få hjelp den dagen de trenger det. Blant eldre er mangfoldet er stort og ulikhetene tydelige. 

Svært mange samfunnsaktører må legge til rette for eldre. I dette bildet har Eldreombudet en nødvendig, nasjonal funksjon på systemnivå – som uavhengig pådriver og overvåker på bred front. 

Eldreombudets arbeid må derfor trappes opp, ikke ned. 

 

Eldreombudet trengs som vaktbikkje overfor alle som har ansvar for eldre

Regjeringen har vist til at mange offentlige tjenester og interesseorganisasjoner jobber med og for eldre. Det er ikke et relevant argument for å legge ned Eldreombudet.

Som et statlig ombud har Eldreombudet en særegen, uavhengig funksjon som ikke blir gjort overflødig av det ulike tjenesteytere og organisasjoner gjør. 

Dette er tydelig om vi sammenligner Eldreombudet med Barneombudet, som var Stortingets forbilde da de opprettet Eldreombudet

Svært mange aktører jobber med barn og unge: barnehagene, skolen, barnevernet – for bare å nevne noen. I tillegg taler ungdomsrådene i kommunene og en rekke interesseorganisasjoner barn og unges sak. Men det ville ikke gi mening om noen sa at Barneombudet ikke trengs av den grunn.

På samme måte gir det ikke mening om noen sier at Eldreombudet ikke trengs fordi sykehjem, hjemmetjenester og eldresentre jobber med eldre – eller fordi eldrerådene i kommunene og ulike organisasjoner taler eldres sak. 

Nettopp fordi mange myndigheter og tjenester har et ansvar for eldre, trengs Eldreombudet til å passe på at de som har ansvar, tar ansvar.

Eldreombudet og ulike interesseorganisasjoner utfyller hverandre. De kan gjøre felles sak, men tilhører hver sin samfunnssektor. Pensjonistforbundet og andre organisasjoner kjempet for å få opprettet vaktbikkja Eldreombudet. 

 

Eldreombudets brede oppdrag gjør at spørsmålet om overlapping ikke er relevant

Oppdraget Stortinget har gitt Eldreombudet ved lov er å fremme eldres interesser «på alle samfunnsområder». Eldreombudet må dermed arbeide på tvers og sektorovergripende. Norge har ikke andre organer som fremmer eldres interesser med et tilsvarende oppdrag. 

Regjeringen har nå uttalt at Eldreombudet har «overlappende ansvarsområder og funksjoner» med andre instanser. 

Det står i sterk kontrast til proposisjonen til loven om Eldreombudet i 2020, der Helse- og omsorgsdepartementet skrev: «Departementet ser ikke grunn for bekymring når det gjelder forholdet til andre ombuds arbeidsområder.» 

Og i høringen om eldreombudsloven støttet pasient- og brukerombudene at Eldreombudet skulle opprettes.

Det samme gjorde Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Siden Eldreombudet skal arbeide på alle samfunnsområder, må Eldreombudet nødvendigvis engasjere seg på områder der også andre instanser er aktive. 

Spørsmålet om overlapping er derfor ikke et relevant argument for å legge ned Eldreombudet. 

Utfordringene eldre møter er ofte sammensatte og krever endring på mange områder. Eldreombudet må derfor opprettholdes som vaktbikkje og trekkhund for eldres interesser på bred front. 

For tiden er tre arbeidsområder prioriterte: helse og omsorg, arbeid og samfunnsdeltakelse, digitalt utenforskap

 

Pasient- og brukerombudene dekker ikke Eldreombudets oppdrag

Eldreombudets rolle blir ikke mindre viktig dersom pasient- og brukerombudene i fylkene blir styrket. 

Eldre er svært mye mer enn pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester. Derfor er Eldreombudets oppdrag ikke avgrenset til helse- og omsorgssektoren, men dekker alle samfunnsområder. 

Eldreombudet og pasient- og brukerombudene utfyller hverandre, de erstatter hverandre ikke. Begge funksjonene trengs. 

Dessuten: I høringen om eldreombudsloven støttet pasient- og brukerombudene opprettelsen av Eldreombudet