Debatt: Minstepensjonen må settes betydelig opp

Med brå prisvekst og en pensjon som henger etter, havner minstepensjonistene godt under EUs fattigdomsgrense. Slik produserer samfunnet fattigdom blant eldre. Det må ta slutt, skriver eldreombud Bente Lund Jacobsen.

PUBLISERT:
19.07.2022
OPPDATERT:
19.07.2022

 

Av eldreombud Bente Lund Jacobsen

Debattinnlegget er publisert i Klassekampen. 

 

Regjeringen må komme med en opptrappingsplan for minstepensjonen. Stortinget må på kort sikt løfte pensjonen til den gruppen eldre som i dag lever på et eksistensminimum. Og for framtiden må minstepensjonen heves i takt med lønnsveksten.

De økonomiske ulikhetene blant eldre er store. Mange eldre har ikke hatt mulighet til å opparbeide seg tjenestepensjon og har bare folketrygden. Myndighetene vil at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Da må et minstekrav være at den laveste pensjonssatsen gjør det mulig å dekke livsviktige utgifter.

Svært presset økonomi gir sosialt utenforskap

Det skal ikke måtte være nødvendig å søke om bo- eller strømstøtte for å klare seg som pensjonist. Eldreombudet blir jevnlig kontaktet av eldre som ikke får endene til å møtes. De forteller om en svært presset økonomi som skaper sosialt utenforskap. Det har ikke den eldre garden fortjent.

Andelen minstepensjonister som lever under EUs fattigdomsgrense, har økt etter at pensjonsreformen ble innført i 2011. Denne utviklingen kan ikke fortsette. Det peker også Pensjonsutvalget på i sin utredning. Utvalget foreslår å justere pensjonen i takt med lønnsveksten – og det skulle bare mangle. Men i første omgang må det kraftigere lut til. Derfor ber vi om en plan for å raskt trappe opp minstepensjonen.

De med lavest pensjon taper

Pensjonsutvalget har også tatt for seg hvordan en minstepensjonist skal få pensjonen regulert gjennom årene som pensjonist. I utvalgets forslag vil minstepensjonisten være prisgitt hvilket årskull vedkommende tilhører. Også her vil de med lavest pensjon bli taperne. Utbetalingene av minstepensjon vil med utvalgets modell bli vesentlig underregulert. Dette er uholdbart og vil gi de det gjelder en uforutsigbar livssituasjon.

Den uakseptabelt lave minstepensjonen er en av skamplettene i pensjonssystemet, som det nå må ryddes opp i. Samordningsfella er en annen. Det har lenge blitt pekt på at mange må regne med å måtte stå lenger i jobb. Myndighetene må snarest fjerne fella som gjør at folk kan miste opptjent tjenestepensjon dersom de nettopp velger å jobbe lenge.

Jobber lenger – går i fella

Mange seniorer i offentlig sektor har selv ønsket å fortsette å arbeide etter at de har nådd pensjonsalder. Mange har også blitt oppfordret til å gjøre det. Under koronapandemien har sårt tiltrengte seniorer i helsetjenesten fortsatt i jobben lenger enn det som var planen. For dem ble sjokket stort da de oppdaget samordningsfella som avkorter tjenestepensjonen – med dagens regelverk.

Seniorer som har endt opp i denne situasjonen forteller at de verken fikk informasjon fra arbeidsgiveren sin eller fra pensjonsselskapet sitt om fella før de hadde havnet i den.  

De systematiske urettferdighetene i pensjonssystemet må vekk. Først og fremst må minstepensjonen løftes betydelig over fattigdomsgrensa. Og de som blir bedt om å jobbe ekstra lenge, må slippe å gå i fella.