Kronikk: Eldre er ikke søte

«Og eldre er ikke gretne heller. La oss sende alderismen på skraphaugen. Men først må vi få øye på den», skriver eldreombud Bente Lund Jacobsen i VG.

PUBLISERT:
12.07.2021
OPPDATERT:
12.07.2021

 

Av Bente Lund Jacobsen, eldreombud

Kronikken ble først publisert i VG 11. juli 2021.

 

Ikke misforstå: Du kan naturligvis kjenne noen eldre som du synes er søte eller gretne. Men trekker du den slutningen at eldre er spesielt søte eller gretne, er det alderismen som slår inn.

Alderisme er stereotypier, fordommer eller diskriminering på grunnlag av alder.

Best før

At eldre har gått ut på dato, ser dessverre ut til å være en utbredt fordom. Det manglet ikke på bekymringsrynker da Joe Biden ville bli demokratenes presidentkandidat i USA i fjor.

«Joe Bidens alder kan bli et problem hvis han blir president. Men dette kan mer enn kompenseres gjennom dyktige medarbeidere,» slo USA-ekspert Svein Melby fast på Twitter.

Hvor kommer den tanken fra at dyktige medarbeidere skal kompensere for høy alder?

Biden lyktes. Men alderen hindrer mange som er langt yngre enn ham, i å få prøve noe nytt.

Selv ble jeg overrasket over enkelte reaksjoner da jeg ble eldreombud: Skifter du beite i en alder av 57 år? Det kunne virke som om et jobbskifte er litt naturstridig når 60-årsdagen nærmer seg.

En akseptert fordom

Alderismen er den siste allment aksepterte fordommen, mener den amerikanske forfatteren og aktivisten Ashton Applewhite. Jeg er redd vi er blinde for alderismen også i Norge.

Selvsagt har eldre noen fellestrekk. Mange av oss får flere helseutfordringer når vi blir eldre. Det er et faktum, ikke en stereotypi. Men å ha generaliserte forestillinger om hvordan eldre er, er alderistisk.

Ideer om at eldre har mindre å bidra med enn andre, fører lett til dårlig representasjon i styre og stell. På Stortinget er middelaldrende overrepresenterte. Eldre og yngre er det for få av.

Hvis noen av 50-åringene viker plass for 75-åringer og 25-åringer, får vi et storting som speiler folket bedre. Det er på høy tid.

Før årets valg blir eldre også nektet å være valgmedarbeidere flere steder. Blant annet har Bærum, Bergen og Drammen en aldersgrense ved 70 år for denne oppgaven. Dermed stenges døren for eldre som kunne bidratt med arbeidskraften og kompetansen sin.

Ufarlige og synlige

Mener du at eldre er gretne, kan du gå glipp av sjansen til å få en venn som er eldre enn deg selv. Mener du at eldre er koselige, vil du kanskje ikke invitere eldre til å komme med kritiske synspunkter.

For det finnes både negative og positive stereotypier om eldre, slik Per Erik Solem, professor i gerontologi, har påpekt.

Et syn på eldre som irrelevante bidrar nok til at eldre knapt blir brukt som kilder i mediene. Bare tre prosent av kildene i nyhetsmediene er fra 67 år og oppover, ifølge en undersøkelse gjort for Pensjonistforbundet.

Eldre kan også utdefinere seg selv. «I min tid», hører jeg en del eldre si. Da er det snakk om fortiden, ikke nåtiden, og i alle fall ikke fremtiden.

Trolig står vi overfor en ond sirkel der eldre skyves ut av rampelyset, svarer med å trekke seg enda mer tilbake og snart er gjemt og glemt.

Syvende mor i huset

Oftest er nok stereotypiene og fordommene om eldre av det negative slaget, ikke minst i språket. Med uttrykk som «hornet på veggen» og «syvende far» kan vi effektivt avskilte oss selv eller andre.

Cicero-direktør Kristin Halvorsen burde ikke trenge å være «livredd for å bli den syvende mor i huset som piper ned fra hornet på veggen» når hun uttaler seg om politikk i Teknisk Ukeblad.

At en mangeårig SV-leder og finansminister har politiske meninger, bør være både opplagt og velkomment.

Når noen bruker ord som «gubbete» og «forgubbing», er det ikke for å kaste glans. Vi får stadig høre at «eldrebølgen» truer samfunnet.

Det vanligste – men litt umerkelige – språklige uttrykket for alderisme, er kanskje «de eldre».

Dersom vi regner nordmenn over 65 år som eldre, er det snakk om nesten en million enkeltmennesker. Det burde si seg selv at det er et uendelig mangfold blant eldre i Norge. Likevel snakker vi om «de eldre» som om eldre mennesker har det meste til felles.

Eldre finnes i alle varianter, akkurat som yngre. «De eldre» er misvisende som en nasjonal merkelapp.

Skader helsen

Annethvert menneske i verden har alderistiske holdninger, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen har nylig lansert en prisverdig kampanje mot alderisme.

Alderismen fører til tapte leveår, svakere fysisk og psykisk helse, forsinket rehabilitering og kognitiv tilbakegang, framgår det av WHOs første rapport om alderisme.

De kognitive funksjonene svekkes raskere hos personer som ser negativt på sin egen aldring, enn hos dem som har et positivt syn på det å bli eldre. Det viser en tysk studie referert i rapporten.

Alderismen er altså ikke bare begrensende, men direkte ødeleggende.

Med barnestemme

Kan hende er det frykten for vår egen aldring som gjør at vi tenker, føler og handler alderistisk. Slik kan alderismen ligne på mobbing der den som plager, egentlig er utrygg selv.

Blir du stakkarsliggjort eller undervurdert etter hvert som alderen øker? Si ifra. Snakker du med barnestemme til eldre mennesker? Tenk deg om. Kjenner du nesten bare folk på din egen alder? Bli kjent med noen fra en annen generasjon enn din egen.

La oss skape et samfunn der vi ikke diskriminerer folk etter alderen. For det er alderismen, ikke eldre, som er utdatert.