Kronikk: Legg en exitstrategi for eldre

Er våre øverste myndigheter blinde for hvordan livet under pandemien truer eldres psykiske og fysiske helse? Det trengs kraftige tiltak for å berge eldres helse og livskvalitet ut av koronatida.

PUBLISERT:
29.04.2021
OPPDATERT:
06.05.2021

 

Av Kjetil Heggem, fagansvarlig for helse og omsorg i Eldreombudet

Kronikken ble først publisert i Dagbladet 29. april 2021.

 

Da statsminister Erna Solberg nylig la fram planen for å gjenåpne landet, brukte hun om lag 4400 ord. «Eldre» var ikke et av dem.

Eldre ble heller ikke nevnt med et ord da regjeringen presenterte ekspertutvalget som skal undersøke hva pandemien har gjort med folks psykiske helse og foreslå tiltak.

Denne tausheten gir grunn til bekymring. Det trengs en exitstrategi for eldres helse og livskvalitet.

Store og dramatiske konsekvenser

Mange eldre har det beintøft etter et år i livsfare og sosial isolasjon.

Det er ikke bare eldre i institusjon som er rammet, det er også hjemmeboende eldre. Mange har levd isolert i lang tid – vel vitende om at høy alder gir høy risiko for å bli alvorlig syk eller dø av viruset.

Pandemien har hatt store og dramatiske konsekvenser for eldre over 80 år, viser en fersk rapport fra Norges Røde Kors.

Eldre i denne aldersgruppen er overrepresenterte blant dødsfallene knyttet til koronaviruset. Mange av dem har mistet noen de hadde kjær. Mange har fått mindre sosial kontakt under nedstengningen. Mange har blitt mer ensomme og fått bevegd seg lite ute, går det fram av rapporten.

Vi står overfor en opplagt fare: Ser vi oss blind på at mange har klart seg bra gjennom pandemien, overser vi dem som lider.

Slett ikke alle eldre har familie eller venner som merker at det røyner på. Helsepersonell får heller ikke med seg alt – og mange hjemmeboende har lite kontakt med helsevesenet.

Kommer det et hastig besøk fra hjemmetjenesten, er det langt fra sikkert at den eldre rekker å fortelle hvordan det egentlig står til.

Slik havner eldre lett i blindsona. Det vi ikke vet, har noen vondt av.

Vaksinene er bare starten

Nå må vi gjenreise en trygg, sosial og aktiv hverdag for eldre. Å gi vaksine og fjerne strenge restriksjoner er på ingen måte nok – det er bare første steg.

Eldreombudet vil advare på det sterkeste mot å tro at jobben er gjort når vaksinesprøytene er satt.

Lenge har det vært diskutert hvilken exitstrategi som kan berge arbeids- og næringslivet ut av koronatida. Det trengs sårt.

På samme måte trengs det nå en strategi for å berge eldres helse og livskvalitet. Regjeringen må legge en nasjonal plan og raskt bevilge penger til kraftfulle tiltak. Ellers risikerer vi store og langvarige skadevirkninger av pandemien.

Akutte og langsiktige behov

I revidert nasjonalbudsjett og i statsbudsjettet for 2022 må det satses sterkt på tjenester som ivaretar helsa og livskvaliteten til eldre. Det trengs både akutte og langsiktige tilbud.

Kommunene må få midler til å gi langt flere eldre et lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp.

Mange flere eldre må få tilbud om trening og annen fysisk aktivitet, både hjemmeboende eldre og eldre i institusjon.

Kommunene må settes i stand til å kartlegge grundig hvordan pandemien har påvirket livskvaliteten og helsa til den enkelte eldre.

Eldre som trenger det, må få ukentlige besøk av psykiske helseteam, enten de bor i en helse- og omsorgsinstitusjon eller i egen bolig. Flere personer med demens må få et dagaktivitetstilbud.

Det må også settes inn sterkere folkehelsetiltak på alle samfunnsområder – i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Jobben må i stor grad gjøres i kommunene, men staten må bevilge pengene som trengs. Også de statlige tjenestene som skal ivareta eldres psykiske helse, må styrkes. Det må skje raskt.

Engangsbevilgningene som er gitt til tiltak mot ensomhet blant eldre i koronatida, er langt ifra nok.

Lider i det stille

Mye av det som fungerte bra før koronaen, har fått seg en stygg knekk: Fritidsaktiviteter har blitt lagt bort. Møteplasser har blitt tømt. Sosiale nettverk har forvitret.

Det siste året har vært ensomt og nedbrytende for folk i alle aldre. Eldreombudet erfarer at mange eldre lider i det stille.

Vi har fått høre om mange eldre som kjenner på tungsinn og depressive tanker etter måneder med isolasjon og vage spådommer om bedring av situasjonen. 160 000 nordmenn over 60 år hadde sluttet å gå ut, viste en undersøkelse utført av Opinion i høst.

Det er ikke bare å knipse i fingrene og vende tilbake til livet før pandemien. Venner og bekjente kan oppleves mer perifere etter et år med lite eller ingen fysisk kontakt.

Pårørende til personer med demens kan oppleve at deres kjære har glemt dem siden de sist kunne besøke dem. Andre pårørende opplever at deres kjære med demens ikke forstår hvorfor familien sluttet å komme på besøk.

Og de som ikke bare har fryktet covid-19, men fått sykdommen, står i fare for å bli preget lenge. Forskning viser at den som har hatt sykdommen kan være utmattet og ha kognitive vansker. Disse følgene vil kunne plage pasientene i lang tid og sette helsevesenet på en hard prøve.

Sett inn tiltak

Uansett hvordan helsa var før pandemien, kan den ha blitt dårligere etter et år med lite sosial kontakt, mindre fysisk aktivitet og endrede vaner.

Å motivere seg ut av en isolert tilværelse, kan kreve mer enn det et enkeltmenneske har igjen av ressurser etter et år med pandemi.

Som samfunn må vi mobilisere for å bygge opp det som er ødelagt. Jobben er for stor til at den kan overlates til den enkelte. Det må regjeringen og helsemyndighetene forstå – og ta konsekvensen av.