Kronikk: Syltynt om eldre under pandemien

Eldre er ikke nevnt der Koronakommisjonen samler sine hovedbudskap. Det gir grunn til uro, skriver eldreombud Bente Lund Jacobsen i Dagsavisen.

PUBLISERT:
28.05.2022
OPPDATERT:
17.06.2022

 

Av eldreombud Bente Lund Jacobsen 

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 28. mai 2022

 

Hvis myndighetene ikke fullt ut erkjenner pandemiens skadevirkninger, kan det svekke viljen til å bøte på skadene og forebygge framtidige feilgrep.

Derfor er det skuffende at eldres belastninger ikke er omtalt i hovedpunktene i Koronakommisjonens andre og siste rapport.

«Beredskapsplanene bør ta for seg situasjonen til barn og unge ved ulike typer kriser og identifisere mulige avbøtende tiltak», er en av anbefalingene fra kommisjonen. Det er helt på sin plass. Mange barn og unge har slitt under pandemien. Det må Norge lære av.

Hvorfor framhever ikke kommisjonen at smitteverntiltakene også har påvirket eldre på til dels svært negative måter?

Uten læringspunkter om eldre

På enkelte punkter er eldres situasjon omtalt i rapporten. Men kommisjonen tar ikke opp hva pandemien har betydd for eldres psykiske helse. Hva pandemien gjorde med det psykiske helsevernet for eldre i kommuner og sykehus, belyses heller ikke.

Og i kapitlet der hovedfunnene, læringspunktene og anbefalingene fra kommisjonen står, blir ikke eldre nevnt overhodet. Med andre ord: Der kommisjonen samler sine viktigste budskap, er eldre utelatt.

Kommisjonen gjør lite for å hjelpe samfunnet til å lære hvordan smitteverntiltak kan utformes uten å ramme eldre unødvendig. Desto viktigere blir det at ekspertgruppen som skal evaluere Norges pandemihåndtering fra a til å, gjør nettopp det. 

Hva gjorde smitteverntiltakene med eldre som slet psykisk fra før? Hva skjedde med eldre som ble psykisk syke under pandemien? Her må ekspertgruppen løfte fram lærdom.

Lytt til Nakstad

Kontrasten er slående mellom Koronakommisjonens manglende framheving av eldre og det Helsedirektoratets assisterende direktør Espen Nakstad har slått fast. Han poengterer at de eldste er blant de hardest rammede i koronatida – både av selve viruset og av tiltakene mot det.

Dermed setter Nakstad to streker under det vi i Eldreombudet har advart om: Eldre har møtt en dobbel trussel under pandemien. De har vært ekstra utsatt for alvorlig sykdom og ekstra utsatt for sosial isolasjon.

Nakstad sier klart at Norge må lære av pandemiens følger for eldre. Han trekker fram restriksjonene mot besøk:

«Et sykehjem vil for eksempel nesten alltid velge det strengest mulige regimet, og det er helt naturlig. Men det å se hvor strengt anbefalingen ble praktisert, også der det ikke var noen grunn til det, gjorde inntrykk. Det slo flere steder svært uheldig ut, blant annet for terminale pasienter som ikke fikk besøk av sine nærmeste», siteres Nakstad på nettstedet til Aldring og helse.

Vi i Eldreombudet observerte at kommuner med en sammenlignbar smittesituasjon valgte ulike nivåer på besøksrestriksjonene.

Kommunene har åpenbart vært usikre. Svaret på usikkerheten kan bli å være unødvendig streng. Ved senere kriser må staten gi langt tydeligere kjøreregler.

Gjorde vondt verre

Det er grunn til stor bekymring for hva isolasjonen under pandemien gjør med eldres helse. En kartlegging Røde Kors har gjort blant eldre over 80 år, viser at eldre som hadde det vondt fra før, fikk det verre under pandemien. Mange ble mer ensomme og var lite i fysisk aktivitet.

Forskere ved Universitetet i Bergen og Harvard University har funnet at hjemmeboende personer med demens ble hardt rammet under nedstengingen våren 2020. De mistet det aller meste av tilbud fra dagsenter og hjemmebaserte tjenester.

Aldring og helse har gjort en undersøkelse som viser at åtte ganger flere eldre kjente seg sosialt isolerte under pandemien enn ellers. Spesielt kvinner og eldre over 80 år rapporterte økt sosial isolasjon.

Glemmer ikke-digitale eldre

Et av Koronakommisjonens hovedfunn er at informasjonen fra myndighetene har nådd fram til de fleste i befolkningen. Unntaket: «Myndighetenes informasjon nådde imidlertid i varierende grad fram til innvandrerbefolkningen.»

Her peker kommisjonen blant annet på forskjeller i mediebruk og digital kompetanse. Krisekommunikasjon bør tilpasses til minoritetsgrupper, anbefaler kommisjonen.

Men hvordan kommunikasjonen mellom myndighetene og eldre generelt fungerte, ofres ikke en stavelse i rapporten. Det er overraskende – siden mange eldre er ikke-digitale. 

Selv en aktiv nettbruker kunne ha vansker med å holde seg oppdatert om skiftende koronaråd og -regler. Det er opplagt enda vanskeligere å henge med for den som er ikke-digital. I Eldreombudet fikk vi høre fra eldre som slet med å få og forstå informasjon, både om smittevern og om vaksinering.

Med haltende kommunikasjon om hvordan man skal forholde seg til viruset, er det fare for at eldre havner i en av to grøfter: for forsiktig eller for uforsiktig.

En tapt sjanse

Også derfor har vi store forventninger til ekspertgruppen som skal evaluere hvordan myndighetene har håndtert hele pandemien.

«I den overordnede vurderingen bør ekspertgruppen se hen til de to rapportene fra Koronakommisjonen», skriver Helse- og omsorgsdepartementet på nett. Jeg vil legge til: Ekspertgruppen bør legge merke til hva Koronakommisjonen sier lite om.

For med kommisjonens siste rapport har samfunnet tapt en sjanse til å bli klokere på hvordan eldre best kan ivaretas i krisetider.

Heldigvis er siste ord ikke sagt.