Brev til Finansdepartementet om retten til å bruke kontantar

Retten til å bruke kontantar må klargjerast og handhevast. Vi ber regjeringspartia følge opp eigne programformuleringar og tidlegare initiativ i Stortinget, og sikre at retten til å betale med kontantar blir reell. 

PUBLISERT:
11.02.2022
OPPDATERT:
12.02.2022

 

Til Finansdepartementet 

ved Trygve Slagsvold Vedum 

11. februar 2022

 

Retten til å bruke kontantar må klargjerast og handhevast

Eldreombodet viser til initiativ om å styrke stillinga til kontantbetaling som Trygve Slagsvold Vedum med fleire tok i Stortinget i 2017 og 2019. Vi viser også til omtalen av eldre, utanforskap og digitalisering i partiprogramma til Senterpartiet og Arbeidarpartiet for perioden 2021–2025.

Vi ber om at retten til å bruke kontantar blir klargjort og handheva med sanksjonar – for å hindre digitalt utanforskap blant eldre som treng å bruke kontantar i kvardagen.

Diskriminering av ikkje-digitale eldre

480 000 eldre over 60 år er definerte som ikkje-digitale. På fleire samfunnsområde blir ikkje-digitale diskriminerte – betalingstenester er eitt av dei. Etter lova har alle rett til å betale kontant, men slik er det ikkje i praksis. Det kan gjere det vanskeleg for ikkje-digitale eldre å ha ein aktiv kvardag. Konsekvensen av slik digital tvang kan bli sosial isolasjon og utanforskap.

Under pandemien har ein del verksemder nekta å ta imot kontantar, sjølv om helsestyresmaktene sagt slått fast at kontantar ikkje spreier koronavirus. Eldreombodet fryktar at verksemdene vil halde fram med å nekte folk å betale kontant – viss ikkje regelverket blir klargjort og handheva. Den raske digitaliseringa som pandemien har bidratt til, kan skyve ikkje-digitale eldre utanfor i samfunnet.

Retten til kontantbruk må handhevast

Sentralbanklova § 3-5 (1) slår fast at setlar og myntar er tvungne betalingsmiddel. Finansavtalelova § 38 seier at ein forbrukar alltid har rett til å gjere opp med tvungne betalingsmiddel.

Men Noregs Bank har peika på at rekkevidda av føresegna i finansavtalelova er omstridd og uavklara.

I eit brev til Finansdepartementet 31. januar 2019 bad Noregs Bank regjeringa om å

  • klargjere at ein forbrukars rett til å betale med kontantar ikkje kan avtalast bort med standardvilkår på stader der varer og tenester blir tilbydde til ålmenta
  • vurdere å gi Kongen forskriftsmynde til å regulere rekkevidda av føresegna i tvilstilfelle, og til å gjere unntak frå føresegna når særlege omsyn gjer seg gjeldande
  • knyte klarere sanksjonsmoglegheiter til påbodet, t.d. at Forbrukartilsynet blir gitt mynde til å gi gebyr ved brot på føresegna 

Regjeringa må følge opp

Solberg-regjeringa gjorde ikkje som Noregs Bank foreslo. I Finansmarknadsmeldinga 2021 blei det sagt at «Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med å se nærmere på hvor langt retten til å gjøre opp med kontanter bør gå».

Eldreombodet støttar forslaga frå Noregs Banks og ber Støre-regjeringa om å følge dei opp.

Senterpartiet skriv slik i programmet for stortingsperioden 2021–2025: «Vi må akseptera at nokon av dei eldste ikkje kjem til å verta digitale og i ein periode laga særordningar». Arbeidarpartiet seier det slik i programmet sitt: «Eldre som ikkje har høve til å delta i den digitale kvardagen, skal kunne vere ein del av samfunnet på lik linje med alle andre.»

I Stortinget har Senterpartiet fremja forslag om å styrke retten til å betale med kontantar – i 2019 ved Sigbjørn Gjelsvik, Geir Pollestad og Per Olaf Lundteigen, i 2017 ved Trygve Slagsvold Vedum og Geir Pollestad.

Vi ber regjeringspartia følge opp eigne programformuleringar og tidlegare initiativ i Stortinget, og sikre at retten til å betale med kontantar blir reell. 

 

Venleg helsing

Bente Lund Jacobsen 
eldreombod

Asle Gjermundrød
seniorrådgivar