Brev til Helse- og omsorgsdepartementet med innspill til statsbudsjettet for 2023 (om Eldreombudets budsjett)

Vi tar til orde for en satsing på å utvide Eldreombudets nasjonale arbeid med å overvåke situasjonen for eldre. Vi ber om prosjektmidler i tre år for å utarbeide statusrapporten «Eldrestatus».

PUBLISERT:
28.04.2022
OPPDATERT:
29.04.2022

 

Eldreombudet er i en oppbyggingsfase og har behov for økte ressurser til å løse de omfattende oppgavene som er gitt ved lov. Vi tar til orde for en satsing på å utvide Eldreombudets nasjonale arbeid med å overvåke situasjonen for eldre. Vi ber om prosjektmidler i tre år for å utarbeide statusrapporten «Eldrestatus». I tillegg ber vi om prosjektmidler til å styrke prioriterte arbeidsområder. Samlet foreslår vi en satsing på to millioner kroner årlig fra og med 2023 til og med 2025.

Bakgrunn

Lov om Eldreombudet slår fast at Eldreombudet skal «på alle samfunnsområder arbeide for å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private og følge med på utviklingen i eldres situasjon». Loven spesifiserer at Eldreombudet blant annet skal «arbeide for at eldres interesser blir ivaretatt i planlegging og utredninger på alle samfunnsområder» og «følge med på om eldres interesser er tilstrekkelige ivaretatt». Eldreombudet har dermed et omfattende oppdrag med både en pådriverrolle og en følge med-rolle, slik det er utdypet i Prop. 64 L (2019–2020).

Det er et stort spenn i oppgavene og ansvarsområdene som er tillagt Eldreombudet. Eldreombudets organisasjon består i dag av fem stillinger, med det personlige eldreombudet som leder og en stab på fire. I tillegg er en stilling som jurist lyst ut i år. Etter vår vurdering er ressursene utilstrekkelige med tanke på oppgavene og ansvarsområdene vi har. Det er nødvendig å fortsatt bygge opp organisasjonen.

Siden etableringen i 2020 har Eldreombudet erfart at størstedelen av ressursene i organisasjonen går med til å utøve pådriverrollen. Det dreier seg blant annet om å delta i høringer, sette eldres interesser på dagsordenen gjennom mediene, gi uttalelser til myndighetene og fremme eldres interesser i møte med organisasjoner og fagmiljøer. Veiledningen av eldre og pårørende krever også betydelige ressurser.

Vi ser et stort behov for ressurser til å ivareta følge med-rollen, i tillegg til at det er nødvendig å gi pådriverrollen økt slagkraft. Vi ønsker derfor budsjettmidler til to prosjektstillinger som henholdsvis skal:

  1. utarbeide statusrapporten «Eldrestatus» og stimulere til økt forskning på eldres situasjon
  2. styrke de prioriterte arbeidsområdene helse og omsorg, samfunnsdeltakelse og arbeid og digitalisering

Disse to satsingene blir nærmere beskrevet nedenfor.

Prosjektstilling til «Eldrestatus» og stimulering av økt forskning

Eldreombudet ønsker å utarbeide og legge frem en rapport kalt «Eldrestatus». Hensikten med rapporten er å gi oversikt over eldres situasjon i Norge og hvordan situasjonen utvikler seg på ulike samfunnsområder. Rapporten skal sammenstille kunnskap fra ulike områder, gjøre kunnskapen lett tilgjengelig og identifisere kunnskapshull som viser behov for videre forskning. «Eldrestatus» vil dermed være et verktøy for både å øke oppmerksomheten om sammenhenger der eldres interesser er under press og å stimulere til økt forskning på områder der situasjonen for eldre er lite undersøkt.

Vi ønsker å utarbeide «Eldrestatus» i nær dialog med fag- og forskningsmiljøer. Også myndigheter, interesseorganisasjoner og private virksomheter vil kunne bidra med kunnskap som Eldreombudet kan gjøre nytte av i «Eldrestatus». Eksempler på viktige forskningskilder for «Eldrestatus» vil være Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Tromsøundersøkelsen og EldreForsk ved Universitetet i Sørøst- Norge (USN).

Arbeidet med rapporten vil både være med på å utvikle kunnskapsgrunnlaget for Eldreombudets arbeid og samtidig gi oss anledning til å fremme eldres interesser overfor flere miljøer. Intensjonen med arbeidet er å legge fram rapporten annethvert år for å kunne påvise hvordan eldres situasjon utvikler seg på ulike områder. Innenfor perioden vi søker om midler til, vil vi gi ut to «Eldrestatus»-rapporter.

Ved å gi en oppdatert oversikt over kunnskap om eldres situasjon, vil «Eldrestatus» kunne bli en nyttig kilde for ulike målgrupper, inkludert beslutningstakere i offentlig og privat sektor. Rapporten vil samtidig bidra til å identifisere områder der det trengs mer kunnskap. Eldreombudet har verken mandat eller ressurser til å drive egen forskning, men gjennom et utredningsarbeid som «Eldrestatus» kan vi fremme eldres interesser ved å stimulere til økt forskning. Et viktig perspektiv i «Eldrestatus» vil være hvordan koronapandemien påvirker eldre over tid, inkludert sykehjemsbeboere, hjemmeboende personer med demens og deres pårørende.

Eldreombudet vil være en pådriver for at eldres stemmer i større grad kommer til uttrykk gjennom forskning. Blant annet ønsker vi at det blir etablert en nasjonal, gjentakende EldreData-undersøkelse etter inspirasjon av UngData-undersøkelsen. En Eldredata-undersøkelse vil bidra til å bringe fram mer kunnskap – fra eldre selv – om ulike sider ved deres situasjon. Slike data vil være svært nyttige i årene som kommer, når samfunnet må omstilles til å ivareta et økende antall eldre.

Oppsummert: Eldreombudet ønsker en prosjektstilling over tre år (2023–2025) for å kunne utvikle og produsere to utgaver av rapporten «Eldrestatus» og stimulere til økt forskning på eldres situasjon.

Prosjektstilling til styrking av prioriterte arbeidsområder

Eldreombudet har i sin strategiplan prioritert tre arbeidsområder:

  • helse og omsorg
  • samfunnsdeltakelse og arbeid
  • digitalisering og digitalt utenforskap blant eldre

De prioriterte arbeidsområdene har en rekke underliggende temaer som vi arbeider med. Vi ser behov for å utvide arbeidet med noen av temaene ved å knytte til oss en prosjektstilling til å styrke pådriverrollen. Stillingsressursen skal gå til arbeid innenfor temaene som er ført opp nedenfor.

Psykisk helse, rus og vold

Eldreombudet oppfordrer til en sterkere satsning på å ivareta den psykiske helsen til eldre. Flere undersøkelser har påvist utbredt sosial isolasjon blant eldre gjennom koronapandemien. Nå er tiden inne for å iverksette tiltak for å gjenopprette hverdagen og fremme god psykisk helse for alle.
Samtidig står mange norske kommuner klare til å ta imot et stort antall flyktninger i tiden som kommer. Det er viktig med god kompetanse på psykisk helse i mottaksapparatet for å ivareta behovene til flyktninger i alle aldre, også eldre.

Eldreombudet har med sin følge med-rolle og gjennom retten til innsyn erfart at avvik i helsetjenestene og eldres pasientsikkerhet blant annet skyldes svikt i organisering, ledelse og kvalitetsarbeid. Det er også i stor grad mangel på helsepersonell med rett fagkompetanse. For at kommunene skal være i stand til å drive kontinuerlig forbedringsarbeid i organisasjonen, må tjenestene og pasientsikkerheten styrkes på systemnivå. På sikt gir dette bedre helsetjenester fra tryggere helsearbeidere.

Eldreombudet har bedt om en opptrapping av tverrsektorielle tiltak og modeller for å forebygge og avdekke vold, overgrep og forsømmelser. Eldreombudet vil arbeide for at eldre opplever kvalitet og trygghet i møte med tjenesteapparatet både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Underernæring

Underernæring av eldre hjemmeboende gir økt sykdomsbyrde, pleiebehov og forkortet levetid. Det er viktig å få kartlagt ernæringsstatus jevnlig for eldre, både i hjemmebaserte tjenester og i institusjon. Dernest kreves det individrettede tiltak for å gi den enkelte oppfølging gjennom blant annet kostholdsråd, måltidsoppfølging og beriking av måltider. Mange sårbare eldre trenger tett oppfølging ved måltid, og kommunene må sette av ressurser til dette arbeidet i den daglige omsorgen. Det gjelder så vel for å forebygge undernæring, som å ivareta ernæringsstatus.

For å øke kunnskapen om ernæring og etablere gode rutiner for oppfølging av underernæring og feilernæring støtter Eldreombudet forslaget om kommunale ernæringsfysiologer. Frivillige måltidsverter kan ellers gjøre en kjærkommen innsats rundt middagsbordet i kommuner hvor dette er etablert, og andre frivillige kan bistå med å handle for eldre hjemmeboende. Frivillig innsats kan bidra til at eldre kan bo lenger hjemme med litt hjelp i hverdagen.

Eldreombudet vil på dette prosjektområdet være pådriver for at kommunene og andre helseaktører sikrer god ernæring, med mål om reduserte sykdomsbyrder, mindre pleiebehov og økt livskvalitet. Vi vil samtidig bidra med å spre kunnskap gjennom «Eldrestatus», som vi håper kommuner og andre får nytte av i sitt ernæringsarbeid. For å innhente, sammenstille og publisere slik kunnskap vil Eldreombudet ha behov for økte ressurser.

Vi vil følge med på om kommunene tilbyr de lovpålagte helse- og omsorgstjenestene og i tillegg koordinerer frivillig hjelp til å «gi det lille ekstra» for hjemmeboende eldre og sykehjemsbeboere. Her vil innhenting av erfaringsdata være vesentlig i prosjektet. Prosjektstillingen i Eldreombudet skal forestå det arbeidet.

Digitalt utenforskap

Omtrent 480 000 eldre over 60 år er definert som ikke-digitale. 130 000 av disse bruker ikke internett. Høsten 2021 lanserte den forrige regjeringen strategien «Digital hele livet» som skal øke den digitale deltakelsen og kompetansen i befolkningen. 8 millioner kroner ble innvilget i statsbudsjettet for 2022 etter forslag på 13 millioner kroner. Disse midlene er en tilskuddsordning som skal stimulere til å nå målene i strategien “Digital hele livet”.

I dette arbeidet har Eldreombudet brukt sin påvirkningsrolle og gitt innspill til strategien. Vi har også startet dialogen med ulike aktører for å påvirke og fremme eldres interesser i denne sammenhengen.

Eldreombudet ser behov for en større innsats mot det digitale utenforskapet. Det meste av oppmerksomheten fra myndighetene på feltet dreier seg om eldre som kan styrke sine digitale ferdigheter. Men Eldreombudet mottar mange henvendelser fra eldre som ikke har mulighet til å bli digitale, blant annet av helsemessige årsaker.

Eldreombudet har behov for midler til å styrke arbeidet med å følge med på offentlige og private aktørers arbeid på dette feltet. De viktigste oppgavene vil være å følge med på hvordan kommunale og statlige aktører tilbyr sine tjenester til både digitale og analoge eldre. I tillegg vil vi overvåke hvordan kollektivselskap og finansinstitusjoner leverer sine tjenester til de nevnte målgruppene. Dette vil danne grunnlaget for vårt påvirkningsarbeid inn mot disse aktørene.

Oppsummert: Eldreombudet ønsker en prosjektstilling over tre år (2023–2025) for å styrke pådriverarbeidet innenfor de prioriterte arbeidsområdene.

Økonomi

Eldreombudet ber om en tidfestet økt bevilgning på 2 millioner kroner årlig i en periode på tre år fra og med 2023 til og med 2025. Midlene som skal benyttes til å styrke prioriterte arbeidsområder skal fordeles på de enkelte underliggende temaene. Tallene nedenfor viser de totale behovene for både denne satsningen samt satsningen på å utarbeide Eldrestatus og stimulere til økt forskning.

Tabell over midlar per år

 

Vi viser ellers til de øvrige innspillene til statsbudsjettet for 2023 som er levert i et eget dokument.