Brev til Helse- og omsorgsdepartementet med innspill til statsbudsjettet for 2023 (om satsinger i helse- og omsorgstjenesten)

Eldreombudet oppfordrer til en stor og økt satsning på psykisk helse for eldre. Vi ber om at bevilgningene til kommunale omsorgtjenester øker for å ivareta den voksende eldre befolkningen.

PUBLISERT:
28.04.2022
OPPDATERT:
02.05.2022

 

Psykisk helse, rus og vold

Eldreombudet oppfordrer til en stor og økt satsning på psykisk helse for eldre. Flere undersøkelser har påvist sosial isolasjon blant eldre gjennom pandemien. Nå er tiden inne for å iverksette tiltak for å gjenopprette hverdagen og fremme god psykisk helse for alle.

Dette vil kreve en betydelig innsats og økte midler både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Samtidig står mange norske kommuner klare til å ta imot et stort antall flyktninger i tiden som kommer. Det er viktig med god kompetanse på psykisk helse i mottaksapparatet for å ivareta behovene til flyktninger i alle aldre, også eldre. Mye tyder på at flyktninger fra Ukraina vil komme til den enkelte kommune raskere enn ved tidligere flyktningsituasjoner. Dette vil kreve at mye av mottaksarbeidet og den tidlige oppfølgningen vil skje i kommunene.

Mottaksapparatet i de enkelte kommunene må derfor få styrket kapasitet, veiledning og kompetanse om psykisk helse og traumearbeid. Det vil være viktig for å kunne følge opp den enkeltes helse.

Kompetanseløft 2020 har både bidratt til økt rekruttering og hevet kompetansen. Videre ser man effekter innen tjeneste-, fag- og kunnskapsutviklingen og en styrket ledelseskompetanse i tjenestene. Evalueringer viser samtidig at kompetanseløftet ikke treffer like godt blant små kommuner som blant større kommuner. Gjensidig hospitering mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er også tiltak som må prioriteres for å oppnå kunnskapsdeling og hindre brudd i behandlingsforløp.

Eldreombudet ber om en styrking av tverrsektorielle tiltak og modeller for å forebygge og avdekke vold, overgrep og forsømmelser. TryggEst er en slik modell utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Så langt har kun et lite fåtall av norske kommuner gode systemer for å avdekke vold, overgrep og forsømmelser blant eldre tjenestemottakere. Både innbyggere, pasienter og ansatte må ha et enkelt og tilgjengelig varslingssystem for dette. Og kommunene må ha rutiner for å følge opp varslingene, og sikre læring i tjenestene.

Eldreombudet vil arbeide for at eldre opplever trygghet i møte med tjenesteapparatet både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Eldreombudet ber også spesifikt Kultur- og likestillingsdepartementet om å bevilge midler til at alle kommuner får et verktøy som gjør at de kan styrke sitt vern av eldre.

Omsorgstjeneste

Eldreombudet ber om at bevilgningene til kommunale omsorgtjenester øker for å ivareta den voksende eldre befolkningen. Det er behov for økte bevilgninger for å videreutvikle kompetansen og stimulere nyskapingen i alle landets kommuner på områder som eksempelvis

  • kompetanseløft 2025
  • demensplan 2025
  • nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar helsetjenester
  • lindrende behandling og omsorg

Eldreombudet mottar jevnlig henvendelser fra helse- og omsorgstjenesten som har store utfordringer med å rekruttere helsepersonell med rett kompetanse. Eldreombudet ber om at bevilgninger til kompetansehevende tiltak øker ytterligere slik at utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, KS og statsforvalterne i større grad kan bistå helse- og omsorgstjenesten i å bygge opp rett kompetanse.

Eldreombudet ber om at tilskuddsordninger som er satt i verk i forbindelse med pandemien opprettholdes og styrkes for å redusere de negative helsekonsekvensene smitteverntiltakene har gitt for eldre.

Omikronvarianten førte til nye restriksjoner og nedstenginger, noe som forsterker behovet for ytterligere innsats for å fremme eldres fysiske og psykiske helse. Skadevirkningene av langvarige og gjentatte perioder med koronarestriksjoner vil ta tid å bøte på.

Innspill til andre departement

Eldreombudet viser ellers til innspillene vi sender til Kommunal- og distriktsdepartementet (om kommunenes inntekter og om digitalt utenforskap) og til Kultur- og likestillingsdepartementet (om vold og overgrep mot eldre).

Nedenfor gjengir vi noen hovedpunkter innenfor disse områdene.

Sikre kapasitet og unngå kutt i eldreomsorgen

Mange av henvendelsene Eldreombudet får fra eldre og deres pårørende, dreier seg om at de kommunale helse- og omsorgstjenestene ikke strekker til. Utilstrekkelig bemanning og stort tidspress fratar eldre den verdige eldreomsorgen som verdighetsgarantien – nedfelt i forskrift – skal sikre. Vi får også bekymringsmeldinger om nedlegging av institusjonsplasser.

Eldreombudet erfarer at mange eldre og deres pårørende opplever å måtte vente lenge på en vedtatt sykehjemsplass. Andre rapporterer om venteplass over lang tid på ulike korttidsavdelinger eller boformer i påvente av ledig sykehjemskapasitet.

Ambisjonene for eldreomsorgen krever ressurser

Storting og regjering har uttrykt høye ambisjoner for eldreomsorgen gjennom «Leve hele livet» og andre reformer. Ambisjonene må følges opp med at tjenestene i helse- og omsorgssektoren i kommunene får økt bemanning og bedre kapasitet.

Det trengs større ressurser for blant annet å

  • dekke opp omsorgsbehovene når flere skal bo lenger hjemme
  • kartlegge ernæringen på sykehjemmene og i hjemmetjenestene bedre
  • ha nok tid og gi nok bistand ved måltid
  • få slutt på vold, overgrep og forsømmelser
  • gi opplevelser som styrker livskvaliteten og den psykiske helsa
  • øke den fysiske aktiviteten for å fremme helse og forebygge sykdom
  • ta i bruk velferdsteknologi

Eldreomsorg med høy kvalitet forutsetter ressurser og kompetanse som i dag ofte mangler.

Eksempelvis har Helsedirektoratet anbefalt at det bør være minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbyggere. Det tilsier et behov på 533 kliniske ernæringsfysiologer ansatt i norske kommuner. Per 2021 var tallet rundt 50.

Likestilling og ikke-diskriminering

Arbeidet med å stoppe vold, overgrep og forsømmelse mot eldre kan ikke vente. Alle kommuner må bli trygge kommuner, og det krever systematisk arbeid. Kommunene må arbeide målrettet og systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere vold, overgrep og forsømmelse mot risikoutsatte voksne. Mange av de som rammes er eldre.

Vi forventer en stor satsning på verktøy som kan avdekke vold mot eldre, og Eldreombudet ber om at eldre sikres trygghet – både hjemmeboende og beboere på helseinstitusjoner.

Eldreombudet er kjent med TryggEst, og ser at dette verktøyet kan være et sektorovergripende tiltak som gjør at vold mot risikoutsatte voksne avdekkes. Kommunene er forpliktet etter helse- og omsorgstjenesteloven §3-3 a å ha særlig oppmerksomhet rettet mot pasienter og brukere som kan være utsatt for, eller stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunene skal også legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep.

Det er viktig at man får systemer som kommuner og spesialisthelsetjenesten raskt og enkelt kan ta i bruk. Ambisjonsnivået på utrullingen av TryggEst er etter Eldreombudets vurdering for lavt. Dagens situasjon innebærer at risikoutsatte eldre vil bli utsatt for ulike typer overgrep i lang tid før kommuner og sykehus har nødvendige systemer på plass.

 

Vi viser ellers til innspillene om kap. 708 Eldreombudet som er levert i et eget dokument.

 

Kilder

Aldring og helse: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rapport-om-sosial-isolasjon-blant-eldre-under-koronapandemien

Norges Røde Kors: https://www.rodekors.no/contentassets/da186d1aea55498395e9b8d94748cbc6/308154_rapporta4_eldre-koronapandemien-uu-02.pdf 

Universitetet i Bergen og Harvard University: https://bmjopen.bmj.com/content/12/1/e050628?rss=1%20%CC%88