Høringssvar om forslag om endringer i smittevernloven (portforbud)

Mange eldre er sosialt isolerte og passiviserte under pandemien. Et portforbud vil trolig forsterke disse problemene.

PUBLISERT:
29.01.2021
OPPDATERT:
12.03.2021

Sammendrag

Eldreombudet fraråder sterkt å gi hjemmel for å innføre portforbud. Vi er imot et så inngripende tiltak overfor befolkningen. Et portforbud kan forverre den psykiske og fysiske helsa til et stort antall eldre. Mange eldre rammes allerede av sosial isolasjon og passivisering under pandemien. Et portforbud vil trolig forsterke disse problemene.

Dersom det på tross av anbefalinger likevel blir gitt hjemmel for portforbud, må det avgrenses til å være en absolutt siste utvei for å unngå kollaps i helse- og omsorgstjenestene. I tillegg må det gjøres en rekke tiltak for å sikre liv og helse for hjemmeboende. Eldre må eksplisitt nevnes som en sårbar gruppe både i lovteksten og i tiltaksbeskrivelsene som vil følge.

Ulike høringsinstanser har fremmet flere prinsipielle argumenter imot portforbud. Eldreombudet ønsker her å fremheve noen inngripende og negative følger et portforbud vil få for landets eldre.

Portforbud kan øke behovet for psykososial hjelp

Forslaget går ut på å legge til en ny lovhjemmel som § 4-3 b i eksisterende smittevernlov. Det åpnes for å kunne utstede portforbud dersom det skulle bli absolutt nødvendig under den pågående covid-19-pandemien.

Eldreombudet er imot å åpne for et så inngripende tiltak som portforbud. Ringvirkningene av et portforbud vil være så store at Eldreombudet har vansker med å se at kommunene da vil kunne sikre innbyggerne sine lovpålagte tjenester.

Selv om et portforbud kan tenkes å dempe smittefrykten for noen i de utsatte risikogruppene, kan et portforbud også virke motsatt og øke engstelsen for mange. Innføring av portforbud vil for mange understreke en forhøyet risiko for smitte og oppfattes som en farlig situasjon. Denne engstelsen kan videre føre til økte behov for psykososial hjelp.

Mange eldre har også minner fra sist Norge erfarte portforbud. Selv om dette forslaget har som formål å beskytte og ivareta befolkningen, kan det likevel vekke belastende minner og traumer og gi økte helseplager

Eldre er ekstra utsatt

Eldre er ikke eksplisitt nevnt som en sårbar gruppe i høringsnotatet. Eldreombudet vil understreke at mange eldre nettopp tilhører grupper med forhøyet risiko for følgene av koronaviruset.

Mer enn 160 000 innbyggere over 60 år har vært isolert i egne hjem under pandemien. Redsel for smitte oppgis som en av hovedgrunnene til dette (kilde: Opinion).

Eldreombudet mener at eldre burde være nevnt som en sårbar gruppe i høringsnotatet. Ved en eventuell endring av loven må eldre nevnes eksplisitt som en sårbar gruppe. Det må dessuten utarbeides omfattende tiltaksbeskrivelser for hvordan helse- og omsorgsbehovene skal sikres både i kommune -og spesialisthelsetjenesten.

Under pandemien er eldre ekstra utsatt dersom de skulle bli smittet og syke grunnet alder og, i mange tilfeller, underliggende sykdommer. De er også ekstra utsatt for ensomhet og isolasjon, både som følge av allerede innførte tiltak og på grunn av engstelse for å bli smittet eller å påføre andre smitte. Dette kan føre til at de selvisolerer seg og unngår å benytte seg av tilbud som skal beskytte mot ensomhet.

Hver fjerde person over 60 år har unnlatt eller utsatt å oppsøke ulike helsetjenester som følge av koronapandemien (Opinion). Dersom det blir gitt hjemmel for portforbud, er det kritisk viktig at eldre får informasjon som gjør dem trygge på at de kan benytte unntakene fra forbudet. Her viser vi til at høringsnotatet omtaler unntak for innkjøp av mat og medisiner, daglig mosjon og transport til nødvendige helseundersøkelser i kommune -og spesialisthelsetjenesten.

Konsekvenser for tjenestetilbudet fra kommunene

Eldreombudet vil spesielt legge vekt på konsekvensene et eventuelt portforbud vil gi for eldre i befolkningen – og hva det vil påføre kommunene av oppgaver og plikter. Dette kan gjelde eldre som allerede mottar tjenester fra kommunene, men det kan også gjelde eldre som hittil ikke har mottatt slike tjenester og som kommunene derfor ikke kjenner til. Eldre aleneboende er en særlig utsatt gruppe. 45 prosent av spurte hjemmeboende over 60 år har savnet mer menneskelig kontakt gjennom pandemien (Opinion).

Videre vil vi be Helse- og omsorgsdepartementet om å redegjøre for hvilke konsekvenser et portforbud vil få for kommunene og hvilke tiltak som må iverksettes før og under et portforbud.

Dersom § 4-3 b vedtas som et midlertidig tillegg i smittevernloven, vil Eldreombudet påpeke at følgende må ivaretas:

  • Kommunene må sikre kontinuitet i tjenestetilbudet, og de lovpålagte helse- og omsorgstjenestene må ta hensyn til økte og endrede behov under et pågående portforbud.
  • Oppgaver som pårørende, frivillige organisasjoner og øvrig nettverk til vanlig ivaretar må gis ekstra oppmerksomhet. Disse hjelperne vil under et portforbud bli vesentlig hindret i å bistå eldre.
  • Kommunene må opprette en kanal for bekymringsmeldinger om eldre som kan komme i en helsemessig utfordrende situasjon som følge av et portforbud. Kanalen må kunne benyttes av eldre selv og andre, og ikke kun betjenes digitalt.
  • Tildelingsprosessen må være rask ved økte eller nye tjenestebehov – for å motvirke ensomhet, isolasjon og helseplager. Ved tjenester gitt som velferdsteknologi må det i tillegg sikres introduksjon og opplæring.
  • Kommunene vil få store merutgifter under et portforbud. Refusjonsordningen for kommunale merutgifter knyttet til pandemien må sikres også under et eventuelt portforbud.
  • Lik informasjon på ulike språk og økt tilgang på tolketjenester må sikres.
  • Kommunene må sørge for at ethvert tiltak utformes innenfor rammene av et godt smittevern.

Eldre med funksjonshemming er ekstra sårbare

Eldre personer med utviklingshemming har høy forekomst av sykdommer som gjør dem ekstra sårbare under en pandemi. Mange eldre med utviklingshemming bor sammen med andre i bofellesskap og naboskap, og lever sine hverdager sammen både i arbeid og fritid. Andre eldre med lettere utviklingshemming kan ha få eller ingen kommunale tjenester. Mangfoldet er stort også innenfor denne gruppen eldre.

I tillegg til de punktvise tiltakene i avsnittet over, må det sikres at kommunene opprettholder nødvendige aktiviteter som sikrer personer med utviklingshemming en forutsigbar hverdag.