Høringssvar om NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien

Eldreombudet forventer at pandemiens konsekvenser for eldre blir langt mer inngående og bredere beskrevet i sluttrapporten fra kommisjonen.

PUBLISERT:
17.06.2021
OPPDATERT:
18.06.2021


Innledning  

Eldreombudet finner at eldres situasjon under pandemien er sparsomt beskrevet i rapporten. Vi forventer at pandemiens konsekvenser for eldre blir langt mer inngående og bredere beskrevet i sluttrapporten fra kommisjonen.

Vi savner spesielt en kartlegging og vurdering av følgene av sosial isolasjon for eldre, både hjemmeboende og de som lever på en helse- og omsorgsinstitusjon.

Etter trontaledebatten 6. oktober 2020 ba statsminister Erna Solberg kommisjonen om å kartlegge offentlige myndigheters håndtering av besøksrestriksjoner og besøksstans i boliger for eldre og funksjonshemmede under koronapandemien.

Sykehjem og andre heldøgns helse- og omsorgsinstitusjoner har hatt besøksrestriksjoner gjennom hele pandemien. Eldreombudet har fått urovekkende meldinger om konsekvensene av dette fra pårørende til beboere.

At denne situasjonen ikke er nøye omtalt i koronakommisjonens rapport, er overraskende og kritikkverdig. De helsemessige og psykososiale endringene hos pasientene på sykehjem og andre heldøgns institusjoner må kartlegges. Pasient- og pårørendestemmene må komme tydelig frem.

Behovet for en slik kartlegging dekkes ikke av mandatet til forskergruppen ved de fem regionale sentrene for omsorgsforskning. 

Eldreombudet vil nedenfor komme med synspunkter til flere av hovedbudskapene i rapporten.

Hovedbudskap nummer 8 

«Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.» 

Begrenset sosial omgang har påvirket den psykiske og fysiske helsen til eldre. Blant annet har bortfall av trimtilbud og sosiale møtepunkt ført til både mindre fysisk aktivitet og økt sosial isolasjon. Sosial isolasjon og ensomhet er assosiert med økt dødelighet og risiko for annen sykdom.

Mange eldre og deres pårørende har kjent på betydelige følger av langvarige besøksrestriksjoner. Når den største delen av livet ligger til historien, er hver dag særlig betydningsfull. Ved langvarig sykdom, blant annet demenssykdom i ulike faser, er kontakt med pårørende, familie og venner viktig. Besøksrestriksjonene har vært til stort hinder for slik kontakt.

Eldreombudet har merket seg forskjeller i praktiseringen av besøksrestriksjoner. Sammenlignbare kommuner har håndtert restriksjonene og kommunikasjonen med pårørende og andre på ulik måte.

Hovedbudskap nummer 9

«Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.»

Eldreombudet støtter kommisjonens presisering av at skadevirkningene av langvarige inngripende tiltak øker med varigheten, og at en jevnlig må vurdere gjeldende strategi på grunnlag av oppdatert kunnskap.

Det er viktig at det etablereres rullerende smittevernplaner som inkluderer erfaringene fra langvarige pandemisituasjoner på alle nivå.

Hovedbudskap nummer 10

«Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.»

Eldreombudet er enig i at kommunale og regionale tiltak treffes best der tiltakene skal gjelde. Det er likevel en forutsetning at nasjonale myndigheter bistår kommunene med klare råd og retningslinjer. Det er eksempler på at lokale og regionale tiltak under pandemien har bygd på uklare råd fra nasjonale myndigheter. Det har ført til utrygghet og ulik praksis mellom sammenlignbare kommuner.

Eldreombudet mener at helsemyndighetene må legge klarere føringer for å gi kommunene et bedre beslutningsgrunnlag. Da kan tiltakene bli mer målrettet og harmonere bedre mellom sammenlignbare kommuner. De nasjonale myndighetene burde vært tydeligere med råd og veiledning i sin kommunikasjon med kommunene. 

Hovedbudskap nummer 12

«Myndighetene har samlet sett lyktes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.»

Mange ikke-digitale eldre har opplevd et tydelig digitalt utenforskap under pandemien. Kommunikasjonen ut til innbyggerne har i stor grad skjedd via kommunenes, Folkehelseinstituttets og Helsedirektoratets hjemmesider.

I mange kommuner var vaksineringen lagt opp med digital påmelding. Senere ble det kjent at kommunene startet med å ringe opp innbyggere som ikke hadde registrert seg digitalt. Informasjonen i forbindelse med vaksineringen var mange steder mangelfull. Eldreombudet har mottatt en rekke henvendelser fra eldre og pårørende om store utfordringer med informasjon om og timebestilling til vaksinering for ikke-digitale eldre.

Eldreombudet støtter kommisjonens poengtering av behovet for å nå ut til spesifikke grupper, blant andre eldre i innvandrerbefolkningen og andre minoriteter, med tilpasset informasjon.

Hovedbudskap nummer 14

«Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.»

Som koronakommisjonen slår fast, har begrensingene på sosial kontakt vært særlig belastende for institusjonsbeboere og de som bor alene. Dette stemmer med det Eldreombudet har fått informasjon om gjennom en lang rekke henvendelser fra eldre og deres pårørende gjennom pandemien.

Eldreombudets klare oppfatning er likevel at denne belastningen ikke har kommet tydelig nok frem i offentligheten. Eldres situasjon ble løftet frem i begrunnelsen for valget av vaksinestrategi. Men senere har eldres stemmer kommet svakere frem i både myndighetenes kommunikasjon og i mediene.

Eldreombudet har støttet vaksinestrategiens prioritering av de eldste først. Men stadig redusert tilgang på vaksiner har ført til utsettelser for mange. Eldreombudet er enig i koronakommisjonens konklusjoner om Norges strategi for fremtidig vaksineberedskap.

Hovedbudskap nummer 17

«Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.»

Kunnskapen om hvordan Norge håndterte koronapandemien, vil være av stor betydning for ettertiden. Koronapandemien har tydeliggjort at beredskapen for en slik hendelse ikke var tilstrekkelig til stede, tross kunnskapen om risiko og sannsynlighet.

Videre vil følgene av pandemien gi både myndighetene og enkeltpersoner utfordringer på lengre sikt. Det vil fortsatt kreve en tydelig kommunikasjon, oppdateringer av faglige råd, anbefalinger og tiltak på alle berørte nivå.

Eldreombudet har poengtert behovet for en nasjonal exit-strategi for eldres helse og livskvalitet. Å motivere seg ut av en isolert tilværelse, kan kreve mer enn det et enkeltmenneske har igjen av ressurser etter mer enn et år med pandemi.

Ser vi oss blind på at mange har klart seg bra gjennom pandemien, overser vi dem som lider.

Eldreombudet vil videre kommentere kommisjonens anbefalinger og læringspunkter i kapitlene 25, 29, 30 og 33.

Kapittel 25: Særskilt om besøksforbud i omsorgsboliger og bofellesskap

Rapporten dokumenterer at vel en tredel av kommunene innførte besøksforbud i omsorgsboliger og bofellesskap i mars og april 2020. I underkant av 6000 innbyggere ble holdt inne og fikk ikke ta imot besøk. Flertallet av kommunene praktiserte besøksforbud disse to månedene, og oppga retningslinjene fra Helsedirektoratet som grunnlag for beslutningen.

Det var ikke juridisk hjemmel for slike besøksrestriksjoner, slik rapporten poengterer. Det tok fem uker før det kom tydelig informasjon fra de nasjonale myndighetene om at kommunene måtte oppheve denne praktiseringen.

Eldreombudet støtter koronakommisjonens konklusjon om at en påtvunget besøksstans i omsorgsboliger og bofellesskap burde være unngått, og at det tok for lang tid å reversere denne praksisen. Beboerne skulle ikke blitt nektet besøk, men fått god informasjon og tilbud om tilrettelegging for å ivareta smittevernet i sine hjem.

Kapittel 29: Spesialisthelsetjenesten under pandemien

Vi savner en gjennomgang av tilbudet for eldre innbyggere også i dette kapitlet, både innen somatikk og psykiatri. Ved å bare skille mellom barn og unge på den ene siden og voksne på den andre siden, blir fremstillingen for generell og eldres særegne utfordringer kommer ikke frem. Mange eldre mennesker har alderstypiske utfordringer som skiller dem fra den øvrige befolkningen.

Erfaringene fra pandemien må føre til en bredere nasjonal planlegging av behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten, slik rapporten oppsummerer. For ettertiden må en unngå nasjonal nedstenging av tilbud basert på risiko for lokale eller regionale utbrudd. Det forutsetter et bedre nasjonalt plangrunnlag.

Rapporten inneholder noen skildringer av konsekvensene besøksrestriksjonene ved sykehusene førte til, og Eldreombudet har mottatt mange lignende historier. Erfaringene fra denne pandemien må føre til løsninger for å begrense langvarige og strenge besøksrestriksjoner. Løsningene må gjøre det mulig å lette på restriksjoner samtidig som man opprettholder et trygt smittevern.

Kapittel 30: Den kommunale helse- og omsorgstjenesten under pandemien

Eldreombudet er enig i funnene og vurderingene til koronakommisjonen i dette kapitlet. Men erfaringene må føre til en videre kartlegging og innhenting av kunnskap for å dra lærdom og oppdatere retningslinjer fremover.

Eldreombudet er samtidig opptatt av prinsippet om forholdsmessighet og menneskers behov for sosial kontakt, og at smittevernhensyn ved fremtidig sesonginfluensa ikke forhindrer pårørende og venner å besøke sine kjære på sykehjem.

Erfaringene fra pandemien bør også få konsekvenser for hvordan helsebygg planlegges. Hvordan ser man etter pandemien på behovet for isolat og sluser, størrelsen på pasient- og fellesrom og verdien av oppholdsrom uten gjennomgangstrafikk av besøkende og vareleveringer?

Kapittel 33: Helsemessige konsekvenser

Eldreombudet forventer en bred gjennomgang av konsekvensene av pandemien for de eldste aldersgruppene. Blant annet må det kartlegges hvilke konsekvenser det fikk at mange vegret seg for å oppsøke helsetjenesten på grunn av smittefrykt. Her må følgene av utsatte kontroller hos lege, uoppdaget sykdom og sein diagnostisering av ulike tilstander kartlegges.

Ellers vil måneder med sosial isolasjon og redusert fysisk aktivitet trolig gi mange eldre et dårligere utgangspunkt for rehabilitering. Manglende rehabilitering vil ofte gi forverret helse og økt dødelighet.

En viktig lærdom – ikke minst fra vaksinearbeidet – er at ikke-digitale brukere må sikres lik tilgang på helsetjenester. Utviklingen av digitale helsetjenester og e-konsultasjoner må ikke føre til en diskriminering av denne gruppen.