Sosial isolasjon i koronatiden

PUBLISERT:
09.12.2020
OPPDATERT:
11.06.2021

Vi er svært bekymret for de psykiske og sosiale skadevirkningene av koronapandemien. 

Alle må ta ansvar for å stoppe smitten. Samtidig må det legges til rette for samvær der det er mulig. Det trengs nå en formidabel innsats for å motvirke den sosiale isolasjonen av eldre. Både akutte og langsiktige tiltak må settes inn.  

Kommunene må prioritere å øke bemanningen i helse- og omsorgstjenestene. Og staten må bevilge midler som gir kommunene større rom til å prioritere nettopp de tjenestene som følger våre eldre tettest.

Tjenestene må tilføres store ressurser for å kunne ta seg av både spesielt utsatte grupper og befolkningen generelt. Livet under pandemien er tungt for flere enn vi tror.

Og vi kan alle gjøre en innsats for noen som er ensomme. 

Mange eldre levert isolert 

Blant de over 80 år er det spesielt mange som nå sitter hjemme: Så mange som en av fem i denne gruppen oppgir at de ikke lenger går ut, viser Koronabarometeret fra Opinion. Av de over 60 år er det alt i alt 13 prosent som svarer at de har sluttet å forlate hjemmet sitt.

De psykososiale konsekvensene er åpenbare: Rundt halvparten av de over 60 år rapporterer at de savner menneskelig kontakt. En av fem forteller at de er ensomme. 

Nærmere halvparten av eldre oppgir i undersøkelsen at de frykter smitten. En fjerdedel sier at de utsetter eller lar være å bruke helsetjenester under pandemien. 

Det siste gir ekstra grunn til bekymring. Det er opplagt stor fare for at eldre kan få forverret helse når legebesøk og behandlinger droppes. Helsetjenestene må gjøre alt for å forsikre eldre om at de trygt kan benytte seg av tilbudene de trenger.

Et passivt hjemmeliv øker ikke bare risikoen for ensomhet og tunge tanker. Også den fysiske helsen settes på spill. Vi risikerer å overse både psykososiale og fysiske skadevirkninger av isolasjonen.

Rett til besøk i institusjoner

Beskjeden fra Helsedirektoratet er krystallklar: Beboere i sykehjem og andre kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til besøk. Ledelsen ved institusjonen kan bare regulere eller begrense besøk dersom det er strengt nødvendig.

Vi i Eldreombudet er svært bekymret for at ikke alle beboere får ivaretatt sin rett til besøk. Kommunene må gjøre alt for å legge til rette for at ensomme eldre blir tatt vare på. 

Det å tilrettelegge for besøk krever ressurser og god organisering av smittevernet. Ansvaret ligger ikke hos kommunene alene: Også her må staten gjøre kommunene i stand til å prioritere ressursene som trengs.

Til tross for lovende signaler om gode vaksiner, kan vi ikke regne med at pandemien er over med det første. Derfor er det uhyre viktig å aktivisere eldre, slik at livet under pandemien ikke påfører dem nye helseplager.

Husk på de ensomme

De fleste av oss kan hjelpe. Vi kjenner alle noen vi kan bry oss ekstra om, ta en ekstra telefon til, le og gråte med. Men ikke alle har noen som bryr seg ekstra. Og en telefon strekker ikke alltid til. Mange ensomme blir glemt. 

Frivillige gjør en uvurderlig innsats for å støtte eldre og bidra til livskvalitet. Nå i koronakrisen må det offentlige ta et større ansvar for å koordinere og tilrettelegge for de frivillige.

Det må ikke bli tilfeldighetene som avgjør om noen blir sett og andre blir glemt. Kommunene bør utpeke en koordinator som sørger for nettopp det.