3. Årets aktiviteter og resultater

PUBLISERT:
11.03.2022
OPPDATERT:
13.05.2022

Prioritert arbeidsområde: helse- og omsorgstjenester for eldre

Arbeide for bedre helse- og omsorgtjenester for eldre

Eldreombudet har gjennom mediene og direkte overfor myndighetene vært tydelig på at helse- og omsorgstjenesten må styrkes faglig og økonomisk. Vi har rettet særlig oppmerksomhet mot kommunehelsetjenesten.

Vi sendte en omfattende innsynsbegjæring til Statsforvalteren i Innlandet. Bakgrunnen var flere uønskede hendelser i eldreomsorgen i Grue kommune. Begjæringen handlet om Statsforvalterens oppfølging av kommunen gjennom ulike tilsyn over flere år.

Høsten 2021 sendte Eldreombudet flere skriftlige innspill til Stortinget om statsbudsjettet. Vi ba Stortinget blant annet prioritere midler til å øke bemanningen og heve kompetansen i eldreomsorgen, sette inn tiltak mot isolasjon og ensomhet blant eldre og sikre systematisk arbeid i alle kommuner mot vold og overgrep.

Eldre mangler et systematisk vern mot vold, overgrep og forsømmelse. Vi uttrykte vår bekymring for dette gjennom mediene og skriftlig til Helse- og omsorgsdepartementet. Dette førte til at statsråden innkalte Eldreombudet sammen med intresseorganisasjoner og fagforbund til et møte om vold, overgrep og forsømmelse av eldre. Vi har i ettertid forsikret oss om at den administrative og politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp dette temaet.

I den nye nasjonale handlingsplanen for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner er TryggEst-modellen et verktøy som omhandler eldre. Vi har bedt familie- og kulturkomiteen om økte bevilgninger til Tryggest over statsbudsjettet, for at verktøyet skal nå bredt ut.

God kommuneøkonomi er en forutsetning for at den voksende eldrebefolkningen skal motta gode helse- og omsorgstjenester fra kommunene. Vi ga kommunal- og forvaltningskomiteen innspill om å styrke de frie inntektene til kommunene for å sikre kapasitet og unngå kutt i eldreomsorgen. I tillegg ga vi innspill til helse- og omsorgskomiteen med forventinger om satsning på psykisk helse, forskning, kompetanse, demensomsorg og lindrende behandling i kommunene.

Arbeide for økt kunnskapsgrunnlag

Vi har spesielt hentet inn kunnskap om disse temaene i 2021: oppfølging av tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse, den statlige tilskuddsordningen til særlig resurskrevende helse- og omsorgstjenester før fylte 67 år i kommunene, mangler ved oppfølgingen av eldres psykiske helse, besøksrestriksjoner under koronapandemien, koronakommisjonens kartlegging av eldres belastninger gjennom pandemien.

Ny kunnskap om eldre med underernæring på sykehjem medførte at Eldreombudet engasjerte seg med flere utspill. I møte med helseministeren etterlyste vi kunnskap om underernæring også blant hjemmeboende eldre. Det er fortsatt et gap mellom faglige råd og praksis i helse- og omsorgstjenestene. Det er forventet at Helsedirektoratet i 2022 kommer med reviderte nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring.

Høsten 2021 åpnet Eldreombudet et treårig forskningsprosjekt ved Universitet i Sørøst-Norge. Forskergruppen, Eldreforsk og forskningsprosjektet Heime, skal forske på hvordan eldre hjemmeboende opplever helse- og omsorgtjenestene, og i samråd med pårørende og tjenesteapparatet bidra til ny kunnskap som kan gi eldre flere gode år hjemme. Vi kommer til å opprettholde dialogen med forskjellige forskningsmiljøer for å øke kunnskapsgrunnlaget vårt på ulike fagfelt.

Bekymring for sesonginfluensa på toppen av den pågående koronapandemien gjorde at vi stilte krav om god informasjon til eldre og deres pårørende. Helsedirektoratet og Follkehelseinstituttet inviterte til møte om temaet. Gjennom hele året har Eldreombudet fulgt med på smitteutbrudd i eldreomsorgen, og vi har gjennomført dialogmøter med kommuner for å bli informert om hvordan de har håndtert utfordringene med smitteutbrudd, vaksinering og andre oppgaver. Dette har vært lærerike prosesser for Eldreombudet. 

Fremme eldres rettigheter

Eldres rettigheter styres av politikk, lover, forskrifter og planer. Derfor er aldersdiskriminering og samfunnets syn på eldre viktig temaer for Eldreombudet i møte med myndighetene. Alderisme fører til tapte leveår, svakere fysisk og psykisk helse, forsinket rehabilitering og kognitiv tilbakegang, viser den første rapporten om alderisme fra Verdens helseorganisasjon.

Eldre har en lovfestet rett til å medvirke i utformingen av sine helsetjenester. Mange privatpersoner henvender seg til Eldreombudet med spørsmål om helse- og omsorgtjenester, og vi gir dem informasjon om denne retten og mulighetene til å klage. Både eldre selv, og spesielt deres pårørende, opplever klageadgangen og klageprosessene som utfordrende og belastende.

Vi erfarer at mange eldre opplever utfordringer med å innhente informasjon om kommunale tjenester. Eldreombudet tok i høringen om NOU 2020:15 til orde for at myndighetene bør se på erfaringene noen få kommuner har gjort seg ved å etablere kommunale eldrekoordinatorer. Koordinatorene skal støtte og fremme lokalt frivillig arbeid, kulturtilbud og aktiviteter rettet mot eldre innbyggere. En eldrekoordinator skal også kunne lose eldre innbyggere til relevante kommunale tjenester og bistå med veiledning og opplæring i bruk av digitale tjenester.

Arbeid med koronapandemien

Vi har hatt tre innfallsvinkler i arbeidet vårt med koronapandemien: 1) vaksine (til eldre og helsepersonell), 2) de negative konsekvensene av sosial isolasjon under koronarestriksjonene og 3) informasjon fra nasjonale helsemyndigheter, statsforvalterne og kommunene til eldre og deres pårørende.

Eldre har gjennom hele pandemoen vært definert som risikogruppe, både på grunn av alderen og fordi mange eldre har underliggende sykdommer. Dessuten er andelen med begrenset digital kompetanse høyere blant eldre enn i befolkningen som helhet. Det aktualiserer behovet for tilpasset kommunikasjon. Gruppen eldre er også mangfoldig. Eldreombudet har påtalt at eldre sjelden har vært omtalt på de nasjonale pressekonferansene om koronasituasjonen.

Eldreombudet krevde våren 2021 at myndighetene legger en exitstrategi for å få alle eldre ut av pandemien på best mulig vis. Vi presiserte behovet for en strategi fra regjeringen og helsemyndighetene for å gjenreise en trygg, sosial og aktiv hverdag for eldre. Vi poengterte at eldre lett havner i blindsona og at mange eldre har vært sosialt isolerte og lidd i det stille under pandemien. Henvendelser vi har fått fra eldre og pårørende gir klart uttrykk for at eldre er engstelige for å bli smittet og syke og isolerte seg tidlig og lenge.

Som en del av vår følge med-rolle kartla vi besøksrestriksjoner for helse- og omsorgsinstitusjoner og informasjon til innbyggere og pårørende på kommunale hjemmesider. Gjennom høsten, da det var færre restriksjoner, kunne vi selv besøke institusjoner på eget initiativ eller ved henvendelser.

Vi fulgte med på informasjon fra utvalgte kommuner, og vi erfarte at kommuner med en sammenlignbar smittesituasjon håndterte besøksrestriksjonene på helse- og omsorgsinstitusjoner ulikt. Etter vår vurdering kunne forskjellene vært unngått med tydeligere råd og veiledning fra de nasjonale myndighetene.

Da eldre hadde fått sin første vaksinedose, etterspurte vi tydelig informasjon fra helsemyndighetene til kommunene om hvordan aktiviteter og sosialt fellesskap kunne gjenopptas på institusjonene. Og før jul ba vi myndighetene om å presisere hvilke retningslinjer familie, venner og frivillige skulle forholde seg til når det gjaldt kontakt med eldre – i private hjem og i institusjoner. Folkehelseinstituttet svarte med å oppdatere sine råd om og informasjon til risikogrupper og pårørende. Vi var også tidlig ute med å etterlyse en plan for den tredje dosen med koronavaksine. Det tok lang tid før eldre var ferdig vaksinerte med den tredje dosen.

Vi oppfordret Koronakommisjonen til å granske hvordan den tredje dosen til eldre ble planlagt og gjennomført. Vi ba også kommisjonen om å gi en inngående beskrivelse av belastningene pandemien har påført eldre – og vurdere hvordan eldres interesser har vært ivaretatt av myndighetene på alle nivåer.

Høsten 2021 var vi i flere riksmedier og fremmet krav om at helsepersonell som skal ha nærkontakt med eldre, må være vaksinerte. Helsedirektoratet sendte brev til kommunene, statsforvalterne og helseforetakene og slo fast at «uvaksinerte ansatte i helse- og omsorgstjenesten utgjør en større fare for pasienter enn de som er vaksinert».

Se også omtalen av koronasertifikat for ikke-digitale eldre under avsnittet «Prioritert arbeidsområde: konsekvenser for eldre av digitaliseringen».

Prioritert arbeidsområde: eldres muligheter til samfunnsdeltakelse og arbeid

Seniorer i arbeidslivet er et av temaene Eldreombudet har satt søkelys på i 2021. Vår tilnærming er at eldre som både kan og vil arbeide lenger, bør ha anledning til det – samtidig som regelverket må sikre interessene de som har behov for å pensjonere seg. Vi støttet forslaget om å øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Vi har også utfordret særaldersgrenser i det offentlige, eksempelvis plikten militært tilsatte har til å fratre ved særaldersgrense. Hovedbudskapet til Eldreombudet var at motivasjonen og kvalifikasjonene til den ansatte bør avgjøre om vedkommende er egnet til å jobbe etter fylte 60 år.

Vi har også fremmet saker der alder kan være til hinder for å ta på seg verv i medlemsorganisasjoner, eksempelvis LO, som har hatt en 60-årsgrense for lederverv. I forkant av stortings- og sametingsvalget kritiserte vi enkelte kommuner som satte en øvre aldersgrense på 70 år for valgmedarbeidere. Eldre er en ressurs i samfunnet og slike aldersgrenser må ikke hindre at eldre kan bidra.

Vi har også opprettet dialog med de største arbeidstaker- og giverorganisasjonene. Sentrale temaer i dialogen er seniorer i arbeidslivet og viktigheten av en aktiv seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter. I november hadde Eldreombudet møte med LO. Som en konsekvens av pandemien og økende smittetall, måtte vi utsette avtalte fysiske møter med bl.a. KS, NHO og Unio.

Vi tok allerede i 2020 initiativ til at det kommende stortings- og sametingsvalget måtte gjennomføres på en måte som sørget for at smittefaren ikke ville hindre eldre og andre risikogrupper i å delta. I januar 2021 la regjeringen fram forslag om endringer i valgloven. I vårt høringssvar ba vi om at velgere som lever skjermet etter råd fra myndighetene, skulle få mulighet til å stemme hjemme.

Før stortingsvalget oppfordret vi velgerne til å flytte eldre kandidater til toppen av stemmesedlene, slik valgloven gir mulighet til. Vi viste til at mens eldre utgjør en stadig større del av folket, nominerer partiene svært få eldre i toppen av listene. Vi mente at Stortinget må gjenspeile bredden i befolkningen. Vi fremmet initiativet i nasjonale medier, i region- og lokalaviser og i sosiale medier.

Eldreombudet får henvendelser fra eldre som ønsker råd og veiledning innen temaet arbeidsliv og pensjon. Menge opplever utfordringer med dagens pensjonsregelverk og utfordringer som tenderer til aldersdiskriminering i arbeidslivet. I de tilfeller eldre trenger videre hjelp, veileder vi og kommer med forslag til instanser som kan bistå vedkommende med å løse den konkrete saken.

Prioritert arbeidsområde: konsekvenser for eldre av digitaliseringen

Et av arbeidsområdene Eldreombudet har satt høyest på dagsordenen er det digitale utenforskapet. Utfordringene for ikke-digitale eldre har blitt enda mer aktualiserte under koronapandemien, der digitaliseringen av samfunnet har skutt fart.

Vi har tatt initiativ overfor bankenes medlems- og arbeidsgiverorganisasjon Finans Norge. Her har vi problematisert de utfordringene mange eldre sliter med når det gjelder dagligbank. Initiativet vårt har ført til flere prosjekt som skal ta for seg utfordringer med kort- og kontantbetaling, regningsbetaling og BankID. Vårt krav til bankene er at de sørger for at også ikke-digitale kan få brukt banktjenester i det daglige og at gebyr for ikke-digitale må fjernes eller reduseres. Dagens ordninger diskriminerer ikke-digitale bankkunder. Her bidrar Eldreombudet med sin kunnskap og konkrete tilbakemeldinger fra eldre som har kontaktet oss og fortalt om utfordringene de møter.

På sensommeren la Solberg-regjeringen frem strategien «Digital hele livet» som har som mål å motvirke det digitale utenforskapet. På forhånd hadde Eldreombudet innspillsmøte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og den daværende digitaliseringsministeren. Vi kom da med konkrete forslag til tiltak som kan heve kompetansen til ikke-digitale eldre. Vi har etterlyst en egen tiltaksplan for ikke-digitale eldre som ikke har forutsetninger til å bli digitale.

Vi har engasjert oss i flere saker på vegne av ikke-digitale eldre. Vi kritiserte Skatteetaten for å diskriminere eldre som ønsker å levere skattemeldingen på papir. Vi hadde møter med Valgdirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om innføringen av digitale valgkort. Her pekte vi på at eldre som er i en digital gråsone, kunne gå glipp av viktig informasjon. Vi kritiserte Solberg-regjeringen for at ikke-digitale eldre måtte vente på å få koronasertifikat på papir. Her etablerte vi dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, og det ble  etablert en bestillingsordning for papirsertifikat via telefon.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2022, leverte Eldreombudet krav på vegne av ikke-digitale eldre. Vi ba om en økning av midlene til opplæring og kompetansehevning for ikke-digitale. Dette budskapet ble også formidlet til transport- og kommunikasjonskomiteen i høringsrundene på Stortinget.

Vi har også vært i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om utfordringer for eldre ved bruk av offentlige tjenester som krever digital identifikasjon. Mange eldre synes det er komplisert å bruke slik identifikasjon, og mange eldre blir fratatt avtalen av sin egen bank. En ny strategi om elektronisk identifikasjon er under arbeid. Eldreombudet har her bidratt med innspill til rapportene som blir lagt fram for departementet.

Eldreombudet har fått mange henvendelser fra eldre som opplever utfordringer med det digitale utenforskapet. De fleste henvendelsene dreier seg om praktisk bruk av digitale verktøy og tjenester. Andre trenger råd om hvordan eldre selv kan styrke sin digitale kompetanse. Disse konkrete eksemplene gjør at vi kommer tett på eldre. Henvendelsene gir oss viktige innspill til bruk overfor det offentlige og private virksomheter.

På området velferdsteknologi går utviklingen raskt. Vi kunne gjerne tenkt oss å ta en mer aktiv rolle på dette området. Foreløpig har vi ikke hatt nok ressurser til annet enn å følge med på utviklingen av løsninger og erfaringene med disse.

Kommunikasjonsarbeidet

Vi utarbeidet ved starten av 2021 en egen kommunikasjonsstrategi. Der er kommunikasjon definert som et verktøy vi bruker i arbeidet med å fremme eldres interesser som «vaktbikkje» og «trekkhund». Vi har gjennom året kommunisert for å utøve pådriverrollen, følge med-rollen og veilederrollen som Stortinget har gitt oss gjennom lov om Eldreombudet.

Medieomtale

Eldreombudet har medvirket i mange artikler og innslag i 2021. Gjennom året er Eldreombudet omtalt ca. 850 ganger i kildene til mediearkivet Atekst. Medieomtalen har rettet oppmerksomhet mot eldres interesser og Eldreombudets ulike initiativer – og gjort Eldreombudets samfunnsrolle bedre kjent for beslutningstakere og befolkningen.

Vi har hatt en rekke planlagte medieutspill om saker innenfor de tre prioriterte arbeidsområdene våre. I tillegg har vi lagt stor vekt på å utnytte muligheter som byr seg i det løpende mediebildet – for å sette søkelyset på eldre interesser. En vesentlig del av mediedeltakelsen vår i 2021 har handlet om myndighetens håndtering av eldres interesser under pandemien.

Siden vi har et nasjonalt ansvar, har vi lagt størst vekt på å være synlige i riksdekkende medier. Men vi har også hatt omtale i mange regionale og lokale medier. Omtale i papiraviser, tv og radio er viktig for å gjøre Eldreombudets rolle kjent for innbyggere som i liten eller ingen grad bruker nettmedier.

Vi har deltatt i Debatten på NRK to ganger: om uvaksinert helsepersonell i eldreomsorgen og om underernæring av eldre på sykehjem. Vi har også deltatt i Dagsnytt 18 ved to anledninger: om økonomisk støtte til pårørende til eldre hjemmeboende og om uvaksinert helsepersonell.

I 2021 har Eldreombudet fått publisert åtte kronikker og debattinnlegg i riks-, region- og lokalaviser.

Nettsted

Nettstedet eldreombudet.no ble lansert i desember 2020. En viktig oppgave i 2021 har vært å bygge  opp innholdet på nettstedet, der vi byr på matnyttig informasjon for målgruppene våre og fremmer aktuelle saker. Ved årsskiftet 2021/2022 hadde nettstedet om lag 100 artikler.

Vi opprettet tidlig i 2021 et kontaktskjema på nettsidene, der alle kan stille oss spørsmål eller komme med synspunkt og informasjon. Det brukerne fyller inn i skjemaet, håndterer vi i arkiv- og saksbehandlingssystemet.

Sosiale medier

Vi har gjennom 2021 brukt Facebook, Instagram og Twitter. I hovedsak har vi brukt disse sosiale mediene til å spre nyheter der vi fremmer eldres interesser. Vi har også hatt to avgrensede kampanjer med betalte innlegg. I kampanjene oppfordret vi alle til å 1) bry seg om ensomme eldre og 2) løfte eldre kandidater til toppen av stemmesedlene ved stortingsvalget.

Vi driver ingen saksbehandling i sosiale medier og tar ikke imot direktemeldinger. Vi har i begrenset grad hatt dialog med følgerne våre i kommentarfeltet til innleggene våre.

Samfunnskontakt

Eldreombudet holdt ca. 90 foredrag, taler og innlegg og deltok ellers i ca. 70 møter med organisasjoner, foreninger og råd i 2021.

Henvendelser fra publikum

Vi fikk gjennom 2021 en rekke spørsmål om råd og veiledning fra publikum – og innspill om eldres situasjon. Vi ble kontaktet 154 ganger gjennom kontaktskjemaet på nett, i tillegg kommer henvendelser på e-post. Det kom anslagsvis 400 henvendelser om hjelp og veiledning på telefon. Under omtalen av de tre prioriterte arbeidsområdene (lenger oppe i kapittel 3) tar vi for oss temaer som ofte ble tatt opp i henvendelsene.

Språkbruk

Rapporten vi har sendt Språkrådet om språk i sosiale medier viser at vi oppfyller kravene til fordelingen av bokmål og nynorsk. Vi har sørget for at brukerne kan navigere rundt på nettstedet vårt på to likestilte adresser: eldreombudet.no og eldreombodet.no.

Vi legger vekt på å bruke et klart språk. Med klarspråk mener vi korrekt, klar og brukertilpasset kommunikasjon.

 

Last ned årsrapporten som pdf-fil med vedlegg.